Andakter 21 - 30

Søte og bitre

Det var et utrolig vakkert syn – alle mandeltrærne som sto i full blomst i fjellsiden, like ved finkaen til Pepe. Det var i den lille fjellandsbyen Competa i Syd-Spania. Og her var det altså mandler, slik vi er vant til å bruke i baksten hjemme i Norge, og ikke minst når det skal lages marsipan. Dette merkelige treet som blomstrer i årets første måned blir kalt for det tidlige tre, eller det våkne tre fordi det blomstrer før det får blader.

Men Pepe fortalte meg at det var to slags mandeltrær og to slags frukter. En som var søt og en som var bitter. Og den sistnevnte kunne være skadelig å spise i større mengder fordi den utviklet giften blåsyre. Frukten på det vakre treet så uskyldig ut, men virkningen kunne være skadelig.

Slik er det vel også på mange andre områder. Vi mennesker har lett for å bli litt betatt av det som er flott og prangende, også på det åndelige området. Og det dukker opp et utall av trosretninger som lover både det ene og det andre. Nå trenger det ikke være uærlige hensikter som ligger bak. Men det er viktig at du og jeg tar oss tid til å lese Guds ord, slik at vi er i stand til å skille det ekte fra det uekte.

"Jeg fant dine ord, og jeg åt dem. Og dine ord var til fryd for meg og til glede for mitt hjerte. For jeg er kalt ved ditt navn, Herre, hærskarenes Gud." (Jer. 15:16)                              Tekst/Foto: Oddvar Schjølberg                                                                          (021)

Hun hadde en travel hverdag

I dag tar vi med oss en lite historie fra sjarmerende Bornholm. Bornholm blir ofte kalt solskinnsøya, da øya har flest solskinnsdager i hele Danmark.

Jeanna Oterdahl var en svensk forfatter, salmedikter og lærer og hun forteller en litt fornøyelig historie om ei jente som besøkte en gammel hvithåret kone på Bornholm. Nå var hun for lengst blitt pensjonist og bodde i et lite rødmalt hus like ved veien.

Den lille jenta lurte på om det ikke var veldig kjedelig for den gamle damen å bare sitte i den lille stua dag etter dag?

Hvorpå den gamle hentet fram et lunt solskinnssmil og svarte: Det kan umulig bli kjedelig for jeg har så mye å gjøre. Og så forklarte hun:

Når jeg ser ut av vinduet ser jeg en liten bit av veien. Og så ber jeg for alle dem som går forbi, eller kjører forbi nede på veien. Og da forstår du helt sikkert at jeg kan ha travle dager og mye å gjøre. Så her blir jeg ikke arbeidsledig.

For en flott og viktig tjeneste hun fikk være med på! Forbønnens tjeneste. Det ble hennes glansår i livet.

Det var en tjeneste i det stille, og det var nok dem som helt overså konen i det lille huset. Men det var én som fulgte med hennes tjeneste – Han som en dag skal kalle slike forbedere fram og si: Du var tro over lite, jeg vil sette deg over mer. Gå inn til din Herres glede.

Tekst/Foto: Oddvar Schjølberg                                                                          (022)

Naturens katedral

Når fullmånen skinner, er den et vakkert skue og gir godt lys. I gjennomsnitt befinner den seg ca 380.000 km fra Jorden. En kveld var det en spesiell fin måne som åpenbarte seg ute i fjorden. Det var en opplevelse å løfte blikket utover, og opp mot himmelen.

I et lite glimt var det som selve skaperverket viste sin egen evne til å både overvelde og imponere. Da var det nesten som å vandre i Skaperens store natur-katedral.

Og en kan føle seg veldig liten - ja som et ubetydelig lite fnugg. Men samtidig får vi også en helt motsatt opplevelse – i dette fantastiske skaperverket har du og jeg plass. Noe så fantastisk!!

Sykehuspresten Steinar Ekvik formulerer noen tanker rundt dette:

«Det er som en mektig tale når mennesker lar seg overvelde av det enorme skaperverket. Det er en forkynnelse både om menneskets verdi og om Guds storhet. Nøkkelen til å ane noe av denne storheten og visdommen finner vi ved å studere skaperverket».

Tekst/foto: Oddvar Schjølberg                                                                          (023)

Harpemakeren

En russisk prest fortalte en gang følgende historie. Det var mange mennesker som bodde i en stor leilighet. Alt skrotet hadde de samlet nede i kjelleren, slik at den var stappende full. JA til og med en gammel ødelagt harpe hadde de plassert i et av hjørnene. Der sto den og støvet ned fordi de hadde verken penger til å reparere den, og de kjente heller ingen som kunne gjøre det.

En kveld banket det på døra. Utenfor i snøstormen som raste, sto en fattig landstryker, og spurte så pent om de kunne avse en sengeplass til ham, slik at han slapp å ligge utendørs i den fæle snøstormen.

Nå hadde det seg slik at det ikke var noen sengeplass å oppdrive til stakkaren, men ville han ta til takke med en plass nede i kjelleren, så skulle de alltids få ryddet en plass i hjørnet. For å gjøre det litt mer komfortabelt la de halm på gulvet.

Noen timer seinere fikk plutselig familien høre noen lyder nede fra kjelleren, og damen som eide harpen kjente igjen lyden fra harpen sprang forundret ned i kjelleren. Der fikk hun se at landstrykeren satt og spilte de lifligste melodier på harpen.

Forbauset spurte hun: "Hvordan har du klart å reparere harpen? Jeg har ikke funnet noen andre som har klart det!"

Beskjedent svarte landstrykeren: Da jeg var ung, laget jeg denne harpen. Og når du har laget noe, kan du også reparere det."

Føler du at livet har gått litt skeis for deg? Livsmelodien din kan ikke lenger spilles fordi det har oppstått feil på instrumentet.

Tror du ikke at han som skapte deg, også er i stand til "å reparere" deg slik at din sjels instrument igjen kan få den rette klangen? La ordet fra profeten Jesaja 44:22 være vårt nøkkelord i dag: "Jeg stryker dine overtredelser bort som en tåke og dine synder som en sky. Vend om til meg, jeg løser deg ut."

En eneste skjønn tone er vakrere enn en lang tale. Joseph Joubert

Tekst/Foto: Oddvar Schjølberg (024)

Nåden på korset

På vei til Krakow gjorde vi en stopp i Toruń. Den sjarmerende middelalderbyen mellom Warszawa og Gdansk lå og døste i den varme vårsolen ved elven Wisla. Det er en gammel by og det er unektelig en spesiell atmosfære som preger de trange brosteinslagte gatene i gamlebyen

En har sagt at når du vandrer her så kan du formelig høre historiens vingeslag, for byen er som et kulturelt leksikon. Og det var her han vokste opp, astronomen Nikolaus Kopernikus.

Han kunne oppvise litt av en CV, for han var astronom, matematiker, jurist, økonom, strateg, lege, poet, astrolog, guvernør, administrator og soldat – for å nevne noe. Men mest kjent er han nok for å ha utformet den moderne formuleringen av det verdensbilde, hvor jorden og de andre planetene roterer rundt solen. Dette var i 1539, og en slik påstand vakte både oppmerksomhet og kritikk fra både leg og lærd. Han ble hånet og spottet, og fikk - som vi sier på godt norsk – sitt pass ettertrykkelig påskrevet Men ettertiden regner Kopernikus som solsystemets oppdager. Han var et eksempel på et menneske som tenkte selvstendig og ikke var redd for å gå imot allmenn overbevisning for å spre ny kunnskap. Og midt oppi alt dette beholdt han både sin ydmykhet og bevarte sin kristne tro.

I Jakob 4.6 leser vi at Gud gir den ydmyke nåde. Da spiller det ingen rolle hva mennesker synes og mener om oss. Den overmodige eller selvkloke får Gud til motstander.

På Kopernikus' gravsten er det innhogd på latin: Jeg begjærer ikke den nåde som ble Paulus til del, heller ikke den tilgivelse Peter fant. Men jeg ber ydmykt at jeg må få den nåde som du skjenket røveren på korset.

De to røverne på korset var skyldige for sine forbrytelser. Den ene døde i sin synd, mens den andre døde i syndenes forlatelse fra sin synd.. Begge hadde i utgangspunktet et valg. Bare en den ene benyttet det. I dag gjelder det deg og meg. Se til at vi velger riktig.

Tekst: Oddvar Schjølberg

Bildet: «Astronomen Kopernikus: Samtale med Gud», oljemaleri, 1872, 221 x 315 cm, Det jagellonske universitetsmuseum, Kraków. Malt av kunstneren Jan Matejko.                               (025)

Høsten har kommet og sommeren har offisielt tatt farvel. Det skjer i det døgnet i september hvert år når dag og natt er like lange. Motsatsen finner vi et halvår før og etter, nemlig vårjevndøgn. Neste astronomiske hjørnestein i året er vintersolverv 21. desember klokken 16.03, da vi igjen vil gå mot lysere tider.

Det er dem som synes det er tungt når høsten kommer for da vet de at det snart er vinter, og det er ikke så lenge til vi vil kjenne vinterens første snøfnugg på nakken.

Men la oss holde litt igjen - høsten kan absolutt være flott med de vakre fargene, det spesielle lyset, en høy himmel og klar luft,

Mørke kvelder har også sin egen sjarme med lys, en god kopp te og ei bok å slappe av med. Andre igjen synes en perfekt høstkveld er sitte i sofaen med et håndarbeid og gjerne tulle seg inn i et varmt teppe.

Det er høst. Sommeren er forbi, den forsvant like så hurtig som den kom; akk hvor den gikk hurtig. Knut Hamsun

Tekst/Foto: Oddvar Schjølberg                                                          (026)

Sauer er ålreite dyr…

For mange år siden leste jeg om et skip som var på vei fra Storbritannia mot Australia. Med i lasten var også en flokk sauer fra det skotske høylandet og som "reiseniste" var det sendt med godt med høy. Med den tidens fart på skutene tok det atskillige dager å reise til Australia, og underveis spiste sauene av det medbrakte høyet. Men en dag – det var for øvrig tett tåke – nektet sauene å røre høyet. Da tåken lettet neste dag kunne mannskapet se den australske kysten og frodige grønne jorder. Med ett forsto de: Sauene hadde luktet det grønne friske gresset, og da mistet de appetitten på det tørre høyet.

Vi kan godt overføre ovenstående også på oss mennesker. Mange er på leting etter livets mening. Og de søker etter noe som de innerst inne ikke riktig vet hva er.

Men så oppdager man med ett hva Guds gave er, og får møte Jesus Kristus – han som kan fylle alle våre behov. Dermed oppstår også en lengsel etter å bli enda bedre kjent med denne fantastiske personen. Og har man først fått "smaken" på kristenlivet, ja da blir alt annet som "tørt høy". Derfor vil også den som engang har vært en kristen, aldri bli fornøyd med noe surrogat.

Tekst/Foto: Oddvar Schjølberg          (027)                                                                      

Tanker fra et vindu...

En fiskeskøyte vender hjem med dagens fangst?

Ble det mye i dag tro? Ble det noe i det hele tatt?

Er det glede om bord? Eller er det bekymring?

En stor og en liten båt på samme fiskefelt - de fisker menneskesjeler

Den store båten har stort mannskap og fanger mange fisker

Den lille båten har bare en mann om bord og han fanger en og en fisk

Begge båtene og begge mannskapene er like verdifulle

For en sjel er mer verd enn hele verden!

Tekst/Foto: Oddvar Schjølberg       (028)

Mimosatreet

Det lyste i strålende gult, og det formelig skrek ut sin fargeprakt og eksistensberettigelse, det lille Mimosatreet. Og det var som om Vår Herre selv hadde plassert det der som en liten varm og fargeglad hilsen til en norsk "trekkfugl" som passerte det hver dag på vei til den lille dagligvarehandelen i Roccio Del Mar.

Men det var først da jeg brøt av en kvist og begynte å studere de små runde "blomsterballene" nærmere, at jeg virkelig oppdaget skjønnheten og mangfoldet, og ikke minst de unike detaljene i Guds skaperverk. Et skaperverk som du og jeg får være en del av. Ja vi er det ypperste i hans verk.

Og når vi virkelig begynner å oppdage denne storheten så blir også tanken svimlende – hvilken mektig Far vi har. Og ordene i Salme 118:23 får en ny betydning: "Av Herren er dette gjort, det er underfullt i våre øyne."

Tekst/Foto: Oddvar Schjølberg (029)

Ta vare på dagen

I en av Alf Prøysens mange fine sanger heter det: "Du skal få en dag i morra som rein og ubrukt står. Med blanke ark og fargestifter til." Her uttrykker han en livsvisdom som noen og enhver av oss burde ta til oss. Vi kan få en ny start, og vi får også utdelt muligheter til å fargelegge dagen..

Det sier seg selv at slett ikke alle våre dager er like fargerike. Og iblant føler vi at det er nok helst gråblyanten som passer best når dagens innhold skal beskrives.

Vi har alle helt sikkert opplevd negative dager. Dager vi gjerne skulle hatt anledning til å leve om igjen, for å rette opp de feilene vi gjorde. Men slik er det ikke. De dagene vi har levd får vi aldri tilbake igjen. Ofte så glemmer vi at hver morgen vi våkner opp så begynner resten av vårt liv. Stilt overfor et slikt perspektiv burde vi vel også våkne opp for det faktum at tiden er noe av det mest kostbare vi eier. Og det er ditt og mitt ansvar å disponere denne tiden på en positiv måte, og ikke sløse den bort.

Men la det få synke litt ned i oss i dag: Nettopp denne dagen – dagen i dag - ja den er en livets gave, gitt deg av Gud. Men Han overlater til deg og meg å gjøre denne dagen minneverdig.

Vi mennesker har så lett for å se framover og legge planer. Og helst så ville vi tatt flere dager i slengen. Men enten vi vil eller ikke – så er det kun nuet vi disponerer. Tiden som ligger foran vet vi ikke noe om, og vi har ingen garanti for å leve utover nettopp nuet. Men la oss i dag gjøre Davids ord til våre egne: "Bevar meg, Gud! For jeg tar min tilflukt til deg." Salme 16:1.

Tekst/Foto: Oddvar Schjølberg      (030)