Andakter 11 - 20

Du blir ung igjen som ørnen

Bibelen en en briljant bok hvor vi hver eneste dag kan forsyne oss fritt fra et formidabelt og utømmelig skattkammer. Her er historier fra fortiden, fokus på viktige leveregler for nåtiden og trosstyrkende tekster om framtiden. Hele Bibelen vitner om en fullkommen og god skaper. Alt er skapt med hensikt, og det står en kjærlig Gud bak alt sammen. Mellom permene finner vi et anselig persongalleri, dramatikk og poesi. Her er også plass for berikende vers fra dyrenes verden. Jesus oppfordrer oss blant annet til å "Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de? (Matt. 6.26)

Vi har altså noe å lære av fuglene. Også av ørnen. I Job 39.30 stilles spørsmålet i en samtale mellom Job og Herren:

Er det du som byr ørnen å stige og bygge seg rede høyt oppe i fjellet? Den bor på berget og har sitt ly på kvasse tind, i bratte nut. Derfra speider den etter mat, øynene skuer vidt omkring.

Disse versene kom veldig tett innpå livet da vi opplevde nærkontakt med noen ørner under en reise langs Finnmarkskysten. Vi var i «ørneland» og brått kom en stor ørn stupende ned slo klørne i en fisk like ved båten og steg til værs igjen, med kurs mot ørnereiret oppe i det bratte fjellet. Det hevdes at ørnen har åtte ganger skarpere syn enn det menneskelige øye, og når de jakter kan de oppnå en fart, opp mot 160 km i timen.

Det korte øyeblikket viste en fugl som oppviser både kraft og eleganse. Den ser ut til å ha full kontroll i luften, og når den tar fisk fra sjøen, gjør den det så elegant at en kan bli målløs.

Ørnen er også utrolig flink til å finne varme luftstrømmer. Da strekker de vingene ut og løftes høyere og høyere opp mot himmelen, Det sies at de uten problem kan sveve i over 3000 meters høyde. Da sprer de ut vingene og seiler elegant i alle retninger uten å bruke krefter.

I Bibelen er ørnen omtalt 25 ganger, og i Salme 103 leser vi disse oppmuntrende ordene: «Han metter din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen».

Tekst/Foto: Oddvar Schjølberg                                                                                (012)

Skaff deg et lite tenkested

Ei lita brygge, to blå stoler og stille blått hav så langt du kan se må vel være en fin ramme når du skal sitte ned og ta deg en liten time-out. For du har faktisk lov til å ta deg tid til å sitte ned i din travle hverdag der alt må være så effektivt. Les Lukas 5:16 hvor du finner et godt råd som Jesus brukte:

Men selv trakk han seg ofte tilbake til øde steder og ba.

Tekst/Foto: Oddvar Schjølberg                                         (013)

Spill videre gutten min… 

Den store polske komponisten og statsmannen Ignacy Jan Paderewski trakk alltid fulle hus når han ga konserter. Da han skulle spille i London var det en ung mor som tok med seg sin lille håpefulle på konserten, for på den måten kanskje han ville bli litt flittigere til å øve. Det store lokalet var fylt til siste plass, flygelet var gjort klart, og hele forsamlingen ventet bare at den store musikeren skulle gjøre sin entre. Da var det at man plutselig hørte noen spede toner fra flygelet, og på krakken satt den vesle gutten. Han hadde sneket seg opp i et ubemerket øyeblikk og satt nå og forsøkte å spille en enkel barnesang. Publikum begynte å bli urolige og forlangte at han straks skulle forlate pianokrakken og komme seg vekk. Da var det at mesteren selv trådte fram fra kulissene, gikk bort til den lille gutten og satte seg ved siden av han: Bare fortsett! Spill videre du gutten min – jeg skal hjelpe deg. Og da mesteren la sine hender på tangentene ble den enkle barnesangen forvandlet til det flotteste musikkstykke. Vi mennesker kan nok ta steg i livet som virker både klossete og barnslige, og det er vel heller ikke alltid at våre "toner" er helt rene. Og iblant så går det galt og vi kommer ut av kurs med våre liv. Og mange er det nok som hever sin røst for å kritisere oss. Men så er det at den himmelske Mesteren kommer inn på arenaen og sier: Bare fortsett mitt barn – jeg skal hjelpe deg. La meg få føre deg videre. Du kan gjerne dele hvis du ønsker.* Paderewski var i 1919 polsk ministerpresident og utenriksminister og fra 1920 til 1921 representant i Folkeforbundet. Takket være sine diplomatiske ferdigheter og sine språkkunnskaper (han var den eneste av delegatene i Folkeforbundet som ikke fikk noen oversettere ved sin side ettersom han flytende behersket syv språk) og den store aktelse han nøt, var han i stand til å forhandle ømtålige saker med landets ukrainske og tyske naboer og vinne internasjonal anerkjennelse ved sin virkemåte. Deretter vendte han tilbake til musikken, turnerte og til dels bodde i USA, helt frem til 1939. Etter andre verdenskrigs utbrudd var Paderewski medlem av den polske eksilregjeringen i Frankrike. Han døde i New York under en turné. Oljemaleri på Nasjonalmuseet i Warszawa 

Tekst Oddvar Schjølberg                               (014)

Vi må ha noe med korn i...

Under oppveksten i Larvik hadde vi en god venn av familien vår. Det var Brede Olsen som bodde i Thirudgården på torvet. Han hadde alltid en en hyggelig kommentar og et godt smil som han delte videre. Han var sammen med flere av de andre evangelistene i Betania, ute og reiste som evangelist. Hvor mange kilometer Brede og de andre har reist på kryss og tvers i Norge, til alle årstider, tiår etter tiår, er det nok bare Vårherre som har oversikt over.

Brede Olsen vokste opp på Østre Halsen og kom tidlig med i Indremisjonen og reiste tidlig ut som emissær etter å ha gjennomgått Indremisjonsselskapets bibelskole i Staffeldts gate i Oslo. Det fulgte vekkelse med Brede, og i Østfold snakkes det ennå om vekkelsen han fikk være et redskap for

Etter krigen ble han døpt og tillagt menigheten Betania, hvor han fikk anbefaling som predikant i 1953. På grunn av sin grundige og bibeltro forkynnelse ble han en ettertraktet taler både i stevner og vanlige møter.

Jeg er en av de heldige som fik høre mange av Bredes taler hjemme i Betania. Han var en mester i å se ting i dagliglivet som han han satte inn i en åndelig sammenheng. En dag han var hjemme hos oss i Øvre Jegersborggate for en kaffekopp, fortalte han at han reiste med toget inn Drammen hvor han skulle holde et møte. Da de passerte Barkåker fikk han se et stort veggskilt hvor det sto Korni Fabrikker. Dermed fikk han prekenteksten «Vi må ha noe med korn i».

Og det er så sant – som kristne må vi hele tiden ha noe vi kan så videre til andre.    (015)

Tekst. Oddvar Schjølberg

Sneglefart

I dag tar jeg pause, føler en ro,

kjenner på liv som vil spire og gro.

Jeg vil ikke rase av sted fra start,

men nyte livets farger i sneglefart.

Dikt: Tore Bakken Foto: Oddvar Schjølberg                                               (016)

Ennå er det håp

Det var på en lengre bussreise jeg ble oppmerksom på ham – den eldre mannen som pratet med alle sine medreisende. Når bussen gjorde en pause var det naturlig at han benyttet anledningen til å slå av en prat med en eller annen, uten at han på noen måte virket påtrengende. Han var tydeligvis godt orientert om det som skjedde både rundt om i verden og hjemme på lokalplanet, enten det nå dreide seg om politiske hendelser eller sport. Men så la jeg merke til at han alltid holdt en sammenrullet avis i hånden. Enten han skulle understreke det han sa, eller peke på noe – ja så fulgte avisen med. Og da oppdaget jeg bladets navn som lyste mot meg "Ennå er det håp". (Evangeliesenterets eget magasin)Denne tittelen fanget manges oppmerksomhet, og etter hvert som dagene gikk så jeg bladet vandre rundt blant passasjerene. Den gamle mannen hadde aldri tatt noen teologisk utdannelse, eller gått på noen bibelskole, nei han hadde bakgrunn som tilskjærer ved en skofabrikk. Men han var likevel en evangelist i ordets rette forstand. For han spredte ut evangeliet på sin egen måte. Uten å "overøse" de andre på bussen med bibelord eller lange prekener lot han de andre ta initiativet til en samtale, etter at han hadde pirret deres "åndelige nysgjerrighet". Med noe så enkelt som tittelen på et blad. Ut av disse fire ordene fikk han mange fine samtaler med mennesker som hadde åndelige spørsmål. Og han fortale meg senere at han fortsatt hadde god og jevnlig kontakt med flere av de han hadde truffet både på denne, og på andre bussturer. Og det som gledet ham mest var når han fikk tilbakemeldinger om at en eller flere av de han hadde møtt, nå hadde oppsøkt kristen virksomhet på sine respektive hjemsteder, og fått hjelp videre med deres åndelige behov. Den gamle mannen hadde sin egen oppskrift på hvordan han skulle nå sine medmennesker med evangeliet, og han konkretiserte det slik: "Man kan ikke være forsiktig nok med sine uttalelser, for det kommer både an på hva man sier, hvorledes man sier det, hvor man sier det, når man sier det og til hvem man sier det. "Bibelen oppfordrer oss til å benytte anledningen til å spre evangeliet. Og når vi er villige til å benytte de gylne anledningene vi får – ja så vil også Herren legge sin velsignelse til. 

Tekst/Foto: Oddvar Schjølberg                                                        (017)

Trygve var en fri sjel med et hjerte av gull

I løpet av livet møter vi mange forskjellige mennesker, og vi opplever også at vi kan lære noe av dem alle. En mørk høstkveld for mange år siden møtte jeg en slik mann – Trygve Anthonisen fra Stavern. Trygve var en omgjengelig mann med et hjerte av gull. Og jeg var så heldig å få lov til å portrettere ham i noen avisartikler på 70-tallet. Han tok imot meg i sitt trivelige hjem i Stavern og fortalte mange episoder fra et fargerikt liv, hvor han delte mye av sin livsvisdom med meg. Det ble noen fornøyelige timer med kaffe, kaker og den gode samtalen. Han var en frittalende kar som ikke lot seg plassere i noen bås, noe de to bøkene han utga fortalte allerede i tittelen: "Ut fra systemene", og diktsamlingen "Uten merkelapp". For de "store" i samfunnet kunne han iblant være refsende brysom, og for de med fasttømrede teologiske oppfatninger var han som et stort hår i suppa. For de som sleit i hverdagen var han som balsam for sjelen. Når sant skal sies så var han nok på mange måter noe kontroversiell, etter datidens oppfatning av hvordan en korrekt "bedehuskristen" skulle være. Og det var nok mange som sendte ham litt skjeve blikk når han snakket om et avsporet kristenliv. Trygve var en revolusjonær og han levde sitt liv med de bibelske sannheter som selve grunnmuren. Men han hadde et stort hjerte som brant for sjelers frelse og han var en mann som sanket inn sjeler – en etter en – til Guds rike. Hvorfor er det noen mennesker som har så mye å dele med seg av åndelige verdier? Jeg tror jeg fant mye av svaret denne høstkvelden, hjemme hos en gammel mann, med et enkelt hjem og en enkel tro: Han hadde sett den store betydningen det har å bli fylt med åndens kraft og fylde. Han tok seg god tid til å fordype seg i Guds ord og lot Herren rettlede seg. Måtte det også være vårt mål i dag – å la Jesus ta ledelsen, med bibelen som rettesnor. Da vil vi også få oppleve det som Trygve skriver i sitt dikt Statussymbolet: 

La Bibelen være ditt statussymbol og korset ditt samlingsmerke. 

Og arbeidsplassen din prekestol med hverdagsvitnesbyrd sterke. 

Vi akter vel mindre på båt og bil og sommerhuset ved stranden. 

Og alt det andre i tidens stil som særpreger nåtidsmannen. 

La Bibelen være vårt statussymbol. 

Det sømmer seg Gudesønner 

La Kristus selv være lys og sol. 

Med evighetsstatus han lønner.

Trygve var en fri sjel og han satte sine tanker og meninger ned på papiret. Dette delte han ofte i avisspaltene, og diktene hans er like hverdagslige som mannen selv. Og jeg tar med et annet av diktene hans, som vi alle kan tenke litt nærmere over:

Tenk med hjertet tenk med hjertet før du klandrer, 

 tenk deg i den annen sted. 

Tenk med hjertet før du handler, 

 tenk – til du kan stifte fred. 

Tenk med hjertet før du dømmer, 

 tenk til du blir øm og varm. 

Tenk til hjerteblodets strømmer 

flyter stille i din barm.

Tekst/Foto: Oddvar Schjølberg                           (018)

Vekter! Hvor langt på natt?

Vekteren Bjørn Preben Anfinsen-aRisæ er et sjarmerende innslag i Risør - «Den hvite by ved Skagerrak». I sin staselige røde uniform, av godt gammelt merke, og med vekterstaven i hånd er han godt synlig i bybildet når han tar turistene med rundt i byen, og gir dem en grundig detaljkunnskap om hjembyen sin. Vekteren var jo i tidligere tider et vanlig innslag rundt om i norske byer. De skulle passe byen mens folket sov, og de skulle varsle brann og annen fare, hvis det oppsto uregelmessigheter. De holdt vakt om natten, gikk bestemte runder i gatene og ropte ut timeslag og vindretning ved hvert hushjørne, gjerne mens de sang såkalte vektervers.

Vekternes våpen var «morgenstjernen», en mannshøy stokk som i den ene enden var forsynt med en kule med pigger på. Til utrustningen hørte også blant annet en håndlykt. De fungerte nærmest som et bydelspoliti som voktet over orden og sikkerhet, og de skulle vekke byens befolkning når det grydde av morgen. I bibelen leser vi mye om vektere, og i Jesaja 22:11 leser vi de kjente ordene: Vekter! Hvor langt på natt?

Det er vel ingen tvil om at hver dag bringer oss nærmere Herrens komme, og som kristne er det vår oppgave å forkynne evangeliet. Mange rundt oss opplever frykt når vi med egne øyne ser hvordan situasjonen i verden tilspisses. Jesus sa det slik:

«Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike. Det skal bli kraftige jordskjelv, og mange steder hungersnød og pest. Det skal skje forferdelige ting og vise seg store tegn fra himmelen.

Det er en noe underlig og spesiell opplevelse å kunne sette seg ned med Bibelen i den ene hånden, og dagens avis i den andre, og langt på vei lese det samme. Og via TV-skjermen får du nyhetene rett inn i stuen i samme øyeblikk som ting skjer. Puslebitene legges på plass en etter en.

Selv om det kan virke mørkt på jorden, og det kan i blant se ut som om ondskapen tar fullstendig overhånd, så kan vi bringe det gledens budskap at det kommer en morgen. Kanskje nettopp du kjenner en som føler seg ensom og redd, som sliter litt i hverdagen. Hvorfor ikke ta en telefon og en god prat. Det er så mange der ute som trenger oss i denne tiden. Som trenger en god klem.

Det skal gry en dag for Guds folk, da det onde er beseiret, all krig er slutt. Det blir en evig fred og vi skal få lov til å være med Herren for evig og alltid. Men inntil den dagen er det vår oppgave, og formidle Herrens budskap: På dine murer Jerusalem, setter jeg vektere. Aldri skal de tie, ikke hele dagen og ikke hele natten. Dere som minner Herren, unn dere ingen ro." Jesaja 62:6.Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri. Luk 21:28

Foto: Ole Henrik Grønn/Tekst: Oddvar Schjølberg                                         (019)

Sommerfuglvinger

Jeg fikk se en dag i september, da luften var duggfrisk og klar,

et syn av to sommerfuglvinger, en rest av en sommer som var.

Jeg så at de kom med en hilsen fra et land med en annen kulør,

der mennesker bor blant farger og hvor intet blir grått eller dør.

Jeg fulgte de blafrende vinger, da de ble tatt av en høstlig vind.

De fant vei mellom gule blader, inntil himmelen lukket dem inn.

Nå venter jeg her ved mitt vindu på de farger som venter meg der.

Og takker min Mester som viser hvilken underfull Skaper Han er.

Tekst: Tore Bakken / Foto: Oddvar Schjølberg                                                (020)