Fredag 5. desember

5. desember er den 339. dagen i året, det er 26 dager igjen av året.

Navnedag: Stine, Ståle

Stine og Stina er kortformer av navn som slutter på -stine eller -stina, som for eksempel Kristine og Kristina.

Andre navn som slutter på -stine eller -stina og kan være mulige opphav til navnene: Augustina, Augustine, Ernestina, Ernestine, Justina, Justine, Karstine, Kerstine, Kirstina, Kirstine, Kjerstina, Kjerstine, Krestina, Krestine, Ristina, Torstine.

Stine kommer fra det middelalderske latinske navnet Christiānus som betyr «kristen» eller «tilhenger av Kristus».

Ståle er et mannsnavn av norrøn opprinnelse. I Norge har 3760 menn Ståle som første fornavn. Ståle er opprinnelig et norrønt tilnavn av Stáli; dannet av ordet stål, 'stål, våpen'.

5. desember er nasjonaldag i Thailand.

Hendt på denne datoen:

1492 - Christofer Colombus oppdaget Hispaniola

I 1492 ble den italienske oppdageren Christofer Colombus den første europeeren som satte sin fot på øya Hispaniola. Colombus kalte øya La Isla Española (den spanske øya). Den er i dag delt opp i statene Haiti og Den dominikanske republikk. Øya tilhører øygruppen Antillene. SNL, Wikipedia.

1791 – Wolfgang Amadeus Mozart, østerriksk komponist døde (f. 1756)

1973 - Kjøreforbud i Norge. 1973 ble den vestlige verden rammet av oljekrise etter at OPEC iverksatte en oljeboikott og en kraftig prisøkning på olje. Dette gjorde de for å straffe landene som støttet Israel under Yom Kippur-krigen det samme året. I Norge førte krisen til begrenset tilgang på bensin og forbud mot bilkjøring i helgene. Wikipedia.

2012 – Norge har sitt største forbruk av elektrisk kraft på 23,4 GW.

I dag er det den internasjonale frivillighetsdagen. Et mangfold av frivillige organisasjoner feirer i dag at mennesker rundt i hele verden gjør en innsats – uten å tjene økonomisk på det.

Feiringen av Sinterklaas 5-6. desember

Nilsmesse (6. desember) markeres i de fleste katolske land. I Nederland, Belgia, deler av Tyskland, Luxembourg og Frankrike, og i landenes tidligere utenlandske besittelser, feires imidlertid Sinterklaas som festdag for både troende og ikke-troende, gamle og unge. Der er 5. desember den viktigste dagen når det gjelder gaver etter fødselsdager. Det trer til dels i stedet for den gavedagen som i en del andre land er knyttet til julefeiringa.

Hvert år feires Sinterklaas offisielle ankomst i Nederland i forskjellige byer. I 2005 fant dette sted i Sneek i Friesland (Nederland) 12. november. Dit kom han på tradisjonelt vis med dampbåt «fra Spania». Siden 1985 er dette stort sett «Pakjesboot 12» (Pakkebåt 12), som til daglig er dampskipet «Hydrograaf». Hans ankomst overføres på fjernsyn, Trafikken stopper opp, forretningene stenger tidligere enn vanlig og folk samler seg langs gatene for å hilse ham velkommen. Sinterklaas er kledt i biskopsdrakt, bærer mitra og stav, og i Amsterdam rir han med hesten sin til det kongelige slottet der barna venter på ham. Medhjelperen, som feilaktig blir antatt å være afrikansk slave, men som i stedet er sort av sot etter å ha klatret opp og ned skorsteinspiper, Zwarte Piet («Svartepetter»), kaster godteri og peppernøtter til «alle snille barn» i folkemengden, mens man tidligere truet «slemme» barn med at de ble tatt med tilbake til Spania i sekken.

En uke eller to før sinterklaaskvelden kommer, er det på skoler og i familier ikke uvanlig at man skriver alle klassens / familiens navn på lapper, og trekker den man skal gi en gave («surprise») til.

På skolen fastlegges ofte et visst maksimumsbeløp som gavens verdi må være under. På fantasifullt vis skal gaven pakkes inn til det ugjenkjennelige – derav navnet «surprise» – og utførlig beskrives i et dikt, som helst ikke skal røpe giveren. Innpakningen kan gjøres på mange måter. Gavene kan være pakket i vannfylte ballonger eller gjemt i store esker fylt med isoporchips eller andre merkelige varianter. Diktet skal gjerne være skrevet på rim, og en vanlig begynnelse kan for eksempel være:

«Sinterklaas zat te denken,  wat hij nou Wolfmann zou schenken»

eller på norsk:

«Sinterklaas satt og tenkte på hva han Wolfmann kunne skjenke».

Om kvelden 4. desember, eller i perioden etter at Sinterklaas har ankommet Nederland, er det ikke uvanlig at man setter frem en sko, av og til med en gulrot eller noe annet godt til Sinterklaas' hest i, som han så putter smågaver i (noe lignende julestrømpe, eller adventsperioden, i Norge).

Om kvelden 5. desember åpnes gavene etter at man har lest diktet høyt og prøvd å gjette hva det er i pakken, men ikke hvem som har gitt den.

Gamle værtegn: Vesta klare skal lenge vare

Julestjernen

Visste du at denne klassiske juleblomsten har sin egen dag? 12. desember er dagen da oppdageren Joel Roberts Poinsett døde, og denne dagen er en hyllest til han som gjorde denne flotte blomsten kjent.

Det var i 1928 at Poinsett, den amerikanske ambassadøren i Mexico, tok med seg julestjernen til USA. Amerikanerne likte planten godt og kalte den for Poinsettia. Fra USA, spredte julestjernen seg over hele verden og kongressen i USA bestemte at 12. desember skulle være Poinsettia–dagen, til ære for diplomaten og planteelskeren. Navnet Poinsettia brukes også her i landet, selv om de fleste nok kaller den for julestjerne. Altså neste fredag er det Julestjernens dag, men vi tar med litt informasjon om denne "julegjesten" allerede i dag.

I sine hjemland, Mexico og Guatemala, vokser julestjernen som en eviggrønn busk og kan bli 4-5 meter høy. Det er ikke de røde bladene som er plantens blomst. Disse bladene er plantens brakteer. Det er de små gulgrønne "knappene" i midten, som er de egentlige blomstene.

Men visste du at den julestjernen vi kjenner i dag ble skapt i et gartneri i Lier på 60-tallet?

Den julestjernen vi pynter hjemmene våre med i disse juletider ble opprinnelig skapt av gartner Thormod Hegg i Lier i 1967. Han oppkalte julestjernen etter barnebarnet sitt og den fikk navnet «Annette Hegg». Det var en nyhet som åpnet veien for at julestjernen skulle komme til å bli den mest populære juleblomsten, ikke bare i Norge, men i hele verden.

Skapt i et gartneri i Lier

Thormod Hegg hadde drevet veksthusgartneri i Lier fra rundt 1920. Da de første julestjernene kom til Norge på 1930-tallet skjedde all formering av plantene i Danmark. Det var Thormod Hegg som tok opp formering av julestjerner i Norge. Med hans nysgjerrighet og kunnskap om formering og foredling, begynte han snart med foredling av julestjerner. Under studietiden hadde han praksis hos en tysk gartner, der fikk han ideen med å gjøre den mexikanske planten om til en norsk stueplante. På den tiden var julestjerne en liten kultur for de spesielt interesserte. Plantene vokste i hovedsak rett opp, og ble altfor lange til å brukes som potteplanter. Produksjonen var arbeidskrevende og dyr, og resultatet lignet ikke på dagens kompakte planter.

Da ′Annette Hegg′ kom på markedet, var den mer kortvokst, holdt lenger, og ikke minst, den dannet mange flere sidegreiner enn noen julestjernesort verden hadde sett før. Denne nye sorten forgreinet seg bedre, og gjorde det enkelt å lage julestjerner med så mye som fem blomster. Med 'Annette Hegg' kunne julestjerner formeres mye raskere og billigere enn det som hadde vært mulig før. Summen av alle disse positive egenskapene gjorde sorten 'Annette Hegg' til en verdensomspennende suksess, og starten på en eventyrlig utvikling for dyrking av julestjerner.

Norges mest populære juleblomst

Til sammen kjøper vi bare i Norge over 4 millioner julestjerner for å pynte til jul hvert år. Folk i andre land er også glad i julestjerna. I USA omsettes det over 60 millioner og i Europa 124 millioner julestjerner hvert år. Det er flere grunner til at akkurat julestjerne ble så populær, men ′Annette Hegg′ var sorten som gjorde det mulig og kan sies å være verdens første moderne julestjernesort. Så send en takknemlig tanke til en lidenskaplig gartner fra Lier neste gang du titter på en vakker julestjerne. (Hentet fra Mester Grønn)

Slik får du en fin julestjerne:

Julestjerner "blomstrer" fra november til januar, og enda lenger hvis en steller pent med dem. Om sommeren er høybladene grønne. De vil kun skifte farge igjen hvis planten blir holdt i mørke mer enn 12 timer hver dag over flere uker.

Julestjernen stiller ikke store krav til stell. Følger vi noen enkle råd kan planten lett holde julen over og lengre. Foredling har ført til at de nyeste sortene kan blomstre helt til påske, hvis vi ikke velger å kaste planten etter jul. Hold den jevnt fuktig, da den ikke tåler å tørke kraftig ut. Vann gjerne i potteskjuleren. Du trenger ikke å gjødsle planten i vinterperioden.

Julestjernen liker ikke temperatur under 16-18 grader. Hvis planten mister bladene sine kan det skyldes kuldesjokk eller at den har fått for mye vann. Desto mørkere julestjernen står desto mindre vann skal den ha.

Husk å få pakket inn julestjernene når du kjøper dem. De tåler ikke frost. 

Legenden om Julestjernen

På spansk heter blomsten Flor de nochebuena (Julenattblomsten) – kanskje ikke så underlig når du hører legenden om julestjernen:

En gang gikk en from meksikansk pike til messe julaften. Hun het Pepita og var svært fattig. Hun ville gjerne gi Jesusbarnet en gave, men hadde ikke noen gave å legge på alteret julekvelden. Og i sin store fortvilelse over dette begynte hun å gråte. Med ett stod en engel foran henne og ba henne plukke noe ugress som stod ved veien. Pepita fulgte engelens anvisning og plukket med seg noen ville og unnselige blomster som vokste langs veikanten. Men gaven ble plukket av kjærlighet.

Da Pepita kom fram til kirken og la buketten foran bildet av Jesusbarnet i kirken, slo bladene med ett ut i strålende røde, stjerneformede bladrosetter. Ugresset ble forvandlet til den vakreste blomst, og den første julestjernen var et faktum. Siden har meksikanerne kalt julestjernen for Den Hellige Nattens Blomst.

De mente den hadde helbredende virkning, saften fra blomsten skulle være febernedsettende. Etter at fransiskanermunkene kom til Mexico ble den holdt som renhetens symbol, og ble alt på 1700-tallet brukt i religiøse juleopptog. 

Fra barnemunn: Marie, 6 år:

- Vi kan hjelpe hverandre med å henge opp julepynt eller andre ting som noen trenger hjelp til. Hvis noen er lei seg, kan vi trøste dem. Vi kan også gi bort en julegave!

Dagens ord: "Julen er akkurat som en dag på kontoret. Du gjør alt arbeidet, og den tjukke fyren i dress får all æren." - Ukjent