4. desember

4. desember

4. desember er den 338. dagen i året og det er 27 dager igjen av året.

Navnedag: Barbara, Barbro

Barbara er et opprinnelig gresk kvinnenavn som betyr «fremmed». Navnet er kjent fra Hellas på 200-tallet, og er i dag et vanlig navn blant annet i Polen, Slovenia og USA.

Barbara er kjent fra Hellas på 200-tallet gjennom Sankta Barbara. Barbara var et vanlig navn i England på 1200-tallet og igjen fra 1500- til 1700-tallet. Navnet var også svært vanlig rundt 1930-årene.

Barbro er et kvinnenavn opprinnelig dannet som en bøyning av Barbra, en kortform av Barbara, som har opprinnelse i greske βαρβαρος (barbaros), «utenlandsk».

Navnedagen er etter den gamle barbromesse, minnedag for Barbara fra Nikomedia død ca. år 300. Hun ble stengt inne i et tårn av faren, og ble martyr, samme dag ble faren drept av lyn, hun er blitt skytshelgen for gruvefolk og artilleri, og mot feber. På de gamle primstaver avmerket med et tårn.

Dagen er også festdag for Johannes fra Damaskus i den ortodokse kirke.

Fra gammel tid:

Det var på denne dagen at spinningen til jul skulle starte, og rundt på gårder og i hus måtte man skynde seg å med å veve og spinne, strikke votter og strømper, så det var klart til den lange vinteren som sto for døren.

Hendt på denne datoen:

1676 – Slaget ved Lund under Gyldenløvefeiden.

1948 – 15 omkommer i gruveulykken i Kongsfjorden på Svalbard som senere fører til Kings Bay-saken.

1974 – Isbjørn totalfredes.

Gamle værtegn: Stor flo spådde styggvær, stor fjære godvær.


Katt på små poter

To små forundrede katteøyne

Titter forsiktig inn gjennom vinduet

En lubben pote over fjeset farer

Jeg beundrer synet så lengde det varer

En liten katt på poter små

Tigger matmor om litt mat å få

Den mjauer ynkelig med bedende blikk

Og takker for alt med hengivent slikk

May Lis Bakken


Adventskalendere

En myte forteller om en tysk kvinne som ville lage en kalender for sin funksjonshemmede sønn, som gledet seg meget til jul. Hun fant opp adventsstaken og tente lys for å telle ned til jul. Adventskransen består av fire lys (moderne adventsstaker har ofte fire lys ved siden av hverandre), hvor ett tennes første søndag,og deretter fram til 4. søndag i advent. I år faller det på søndag 21. desember.

Adventskalendere oppstod i Tyskland tidlig på 1900-tallet. Til å begynne var de fremfor alt hjelpemidler for å telle og å måle hvor lang tid det var igjen til jul. Den første selvlagede adventskalender stammer formodentlig fra året 1851. Uttrykket julekalender var ikke i bruk; det synes å ha dukket opp først et stykke ut på 1900-tallet, men det tok tid før begrepsbruken ble vanlig.

De første fastere former kom fra tysk luthersk miljø. Dette gjelder både selve papir/pappkalenderen og de forutgående former: Blant lutheranere ble det mer og mer vanlig at familier hengte opp 24 bilder på veggen, ett nytt bilde hver dag, frem til juleaften. En enklere variant bestod i at man tegnet 24 krittstreker på en vegg eller en dør, og lot barna pusse vekk én strek om dagen frem til jul. Man kunne også henge opp en liten religiøs plakat inndelt i et gitt antall bildefelter.

Forfatteren Thomas Mann , som kom fra en luthersk del av Tyskland, har i sin roman Huset Buddenbrook blant annet skildret adventstiden i 1869, der den lille gutten Hanno spent følger med på at julen nærmer seg ved hjelp en avrivningskalender som hans barnepike hadde laget. 

Morgenrødens vinger

Det er ofte slik at enkelte bibelord blir knyttet til spesielle opplevelser og dermed får en ny betydning for oss. Slik var det også med disse to små ordene.

Det var en bitende kald desemberdag, og gradestokken krøp ned mot minus 22. Ute i Skagerrak drev frostrøyken, og skapte en trolsk stemning. Da var det at solen steg opp over havflaten og skapte det mest fantastiske "maleriet" jeg noen gang har sett.

Menneskeskapt lys kan være flott, og vi arrangerer spektakulære lysshow. Men uansett – det kan ikke måle seg med den lyssettingen vår Herre kan skape. Og det var nettopp i dette øyeblikket at disse to ordene – morgenrødens – vinger kom til meg. Og vi finner dette i salme 139.9-10:

"Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense, så fører også der din hånd meg, og din høyre hånd holder meg fast."

Morgenrøden – det er jo i det øyeblikket som mørket viker og lyset bryter gjennom med den nye dagen. En dag med nye muligheter. Og så er altså Mesteren med oss - også her – fra dagens begynnelse.

Men iblant så har du og jeg det så travelt at vi ikke merker det, eller egentlig tenker over nettopp dette, at Herren å være med oss – fra dagens begynnelse. Hvor rikt og trygt er vel ikke det? 


Dagens ord:

"En gang i vår verden, inneholdt en stall noe som var større enn hele vår verden." - C.S. Lewis