Onsdag 24. desember

En underlig bedriftsandakt

For mange år siden var vi med forstander Willy Torp på en bedriftsandakt på Hydro Aluminiumsverk på Karmøy. Det var en hyggelig opplevelse som ga oss mange gode minner, og nye vennskap - som vi fortsatt pleier.

Verdens mest innholdsrike bedriftsandakt ble derimot ikke avholdt i et stort og kjent konsern. Ei heller for en stor og mektig forsamling av fagorganiserte arbeidere. Nei, den første bedriftsandakten i historien fant sted på markene utenfor Betlehem og tilhørerne var noen fattige gjetere.

Budskapet som skal forkynnes fyller himmelen med glede og jubel, og Herrens budbringerne gjør seg klare til å dra fra lysets verden, og til vår mørke jord. Og over fjellene ved Betlehem samles en utallig engleskare. Spent venter de på klarsignalet til å bli med for å forkynne den gledelige nyheten.

På markene utenfor Betlehem holder gjeterne trofast vakt over saueflokken sin. Kanskje satt de og snakket om Frelseren som var lovet dem, og så fram mot den dagen da han skulle trå inn på verdensarenaen. Kanskje håpet de på at det da ville bli litt bedre vilkår for dem som hørte til i «gjeterstanden». De hadde en krevende jobb og skulle lede saueflokken til steder der de kunne finne mat, vann og hvile. De kjente sauene ved navn og prøvde å gjøre tilværelsen så god som mulig for flokken sin.

Men det var ikke alle som verdsatte jobben de gjorde, og som gjetere ble de som regel sett ned på. For enkelte var de ikke en gang regnet med i samfunnet.

Lite ante de om at de ganske snart skulle få være med på begivenheten som skulle revolusjonere en hel verden.

For hyrdene var det en helt vanlig natt, men som, i løpet av noen øyeblikk, ble forvandlet til en helt spesiell natt – den eneste av sitt slag i verdenshistorien.

Plutselig står en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyser om dem. Ikke så underlig at de ble forskrekket, og sperret opp øynene.

Og som om ikke det er nok, i neste øyeblikk begynner engelen å tale til dem, og hyrdene er de første som får lytte til dette fantastiske budskapet: "Frykt ikke. Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by." (Luk. 2.10)

I neste sekund er det som om himmelen nærmest eksploderer. Nå er det ikke bare én engel, men en hel hærskare.

Jeg tror nok hele Betlehemssletten ble opplyst av den skinnende glansen fra Guds engler når dette budskapet ble forkynt, det ble stille og himmelen bøyde seg ned for å lytte til sangen: "Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag."

Selv om enkelte er av den formening at dette gledesbudskapet er gått ut på dato, så er det heldigvis like aktuelt den dag i dag. Ja - mer aktuelt enn noen gang tidligere. I vårt eget land, der de aller fleste har det godt materielt sett, er det samtidig en stor åndelig fattigdom. Bak en vellykket fasade skjuler det seg en indre åndelig fattigdom. Som langsomt maler i stykker en søkende sjel.

Legg merke til engelens budskap og les hele verset i dagens tekst: En frelser er født!

Han komme så stille inn på verdensarenaen. Så umerkelig og fredsommelig. Han kommer som et lite barn. I løpet av noen få timer går så mange av det gamle testamentets løfter i oppfyllelse. Akkurat slik som profetene i det gamle testamentet hadde forkynt i århundre etter århundre.

Denne frelseren lever i beste velgående og Han ønsker å komme deg i møte. Jesus ønsker å gi oss den hele og fulle gleden. Ikke noe surrogat som er en etterlikning, og som brister som en såpeboble. Nei, han ønsker å gi deg en glede som holder og som varer selv om livet skifter og forandres rundt deg. Har du tid til å slippe han inn i ditt liv? 

Horisonten

Ser du horisonten?

Et punkt langt der ute.

Der hvor himmel møter hav,

og to elementer smelter sammen –

himmelen strekker seg sine armer ned,

og møter havet.

Det guddommelige møter det jordiske.

Horisonten er noe uforanderlig.

Selv om havet bærer med seg storm,

og sjøen går i ville kast,

eller havet er blankt og stille –

horisonten er der – stabil og fast.

Se ikke på dine problemer,

gi ikke opp din seilas.

Det er noe som venter et sted der bak.

Det er nye horisonter som venter.

Hva er horisonten?

Den er ikke verdens grense,

men en dør inn i nye dimensjoner,

et steg inn i nye verdener!

Trå over horisontens terskel –

våg deg inn i et ukjent osean.

Løs dine fortøyninger!

La din livs båt føre deg mot nye horisonter. 

Nye muligheter! 

O.S.

Si til noen at jeg er her

Den uruguayanske forfatteren og journalisten Eduardo Galliano forteller i «Omfavnelsenes bok» om en episode som skjedde med Fernando Silva, som var leder på et barnehospital i Managua i Nicaragua..

Det var selveste julekvelden og Fernando hadde rundt midnatt bestemt seg for å dra hjem. Men først ville han ta en siste runde i salene for å sjekke at alt var i orden.

På runden følte han at det var noen svake fottrinn som fulgte ham. Det lød omtrent som fottrinn av bomull. Han snudde seg, og i halvmørket oppdaget han at en av de små pasientene gikk bak ham. Fernando kjente straks barnet igjen. Det var en gutt som ikke hadde familie. Fernando bøyde seg ned, og den vesle gutten rørte forsiktig ved hånden hans:

«Si til…», hvisket gutten, «si til noen at jeg er her.»

Gutten følte seg ensom og var redd for å bli glemt.

Mange mennesker rundt oss sier det samme. De føler seg ensomme og deres største lengsel er å bli sett og akseptert av andre. I stedet føler de seg isolert på skole, jobb og i sosiale sammenhenger.

Den afrikanske kulturen er på mange måter fascinerende. Som for eksempel det å hilse på andre når de møtes. Den vanligste hilsenen blant zulu-folket i Sør-Afrika er ordet Sawubona. Det betyr bokstavelig talt "Jeg ser deg, du er viktig for meg, og jeg verdsetter deg". Dette lille ordet på åtte bokstaver rommer altså uendelig mye.

Det er en hilsen som gjør den andre personen synlig, og samtidig som du bekrefter at du aksepterer dem akkurat som de er – uten fordommer - med deres nyanser, mangler og feil.

Sawubonahilsenen besvares vanligvis med "Shiboka", som betyr "Jeg eksisterer for deg". Man anerkjenner altså relasjonen.

I vårt dagligliv må vi ha med både Sawubona og Shiboka. For til syvende og sist handler det om å se og bli sett. Alle trenger å bli sett, ikke bare barn.

I vårt dagligliv møter vi mange mennesker, og vi vet ikke hvem av dem som trenger en ekstra oppmuntring akkurat i dag. Derfor smil gjerne til dem du møter og si Hei en gang for mye, enn for lite.

La oss ta med en hilsen fra Skaperen selv – Han som ser oss 24 timer i døgnet:

«For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere fremtid og håp.» Jeremias 29,11

Dagens ord:

I julen blir mange kirkegjengere fornærmet over at presten ikke husker dem fra forrige jul. Holger Thomassen