22. desember
Mandag 22. desember
22. desember er den 356. dagen i året og det er ni dager igjen av året.
Det knyttes også tradisjoner til dagen som Bitte lille julaften, og på Kongsberg: Drekkedagsnatta.
Navnedag: Ingar, Ingemar
Ingar er et norsk mannsnavn av norrønt opphav og betyr voktet av guden Ing eller kriger for guden Ing. Navnet er sammensatt av de to delene ing og ar, hvor ing er et av navnene på den norrøne guden Frøy, bror til gudinnen Frøya av vaneætten. Ar har en mer usikker etymologi, men er antageligvis utledet av det norrøne ordet arr (av herjar/harjar) i betydningen kriger eller vokter (jf. einherjar).
Ingemar er et mannsnavn med opprinnelse i norrøne ing, «ane, leder», og urnordiske *mariR, «berømt». Den norrøne formen av navnet var Ingimarr eller Ingimárr.
22. desember er minnedag for den hellige Anastasia i østkirken.
Hendt på denne datoen:
856: Jordskjelvet i Damghan i dagens Iran drepte rundt 200 000.
1877: Wilhelm Röntgen oppdaget røntgenstråling.
1886 – Uranienborg kirke i Oslo vigsles.
1900 – Theatercafeen etableres.
1930 - Oslokonvensjonen ble undertegnet
Oslokonvensjonen var en handelsavtale mellom de skandinaviske landene og Benelux-landene. Landene gikk sammen om å avtale at man ikke skulle kunne øke tollsatsene uten å ha diskutert det med de andre landene først. Konvensjonen hadde økonomisk siktemål, men var også en solidaritetserklæring mellom landene. Wikipedia.
1984: Svalbard kommer med på det norske fjernsynsnettet.
1986: Produksjonen starter på Gullfaks, det første oljefeltet i Nordsjøen med bare norske rettighetshavere.
1989 – Brandenburger Tor åpnes etter nesten 30 år og gjør slutt på skillet mellom Øst- og Vest-Tyskland.
1990 – Lech Wałęsa blir tatt i ed som president i Polen.
En eldre dame
En vakker eldre dame
krysser iblant min sti
Gråhåret og vakker
med smil som poesi
Et fjes med fine rynker
et skøyeraktig blikk
Det inn i hjertet synker
Et vennlig støt jeg fikk.
May Lis Bakken
Maria-søstrene gikk stille og rolig rundt i leiren i sine hvite drakter. Men budskapet på den blå vesken var tydelig "Et rop om forsoning". Det skapte også ettertanke hos de andre som besøkte leiren denne dagen.
Livets nøkkel-ring
I det gamle Egypt hadde man en spesiell ring som gikk under betegnelsen "Livets nøkkel-ring. Dette var en glatt gullring med et ornament som kunne minne om Kristi kors.
Opp gjennom århundrene hadde egypterne malt og skåret inn dette ornamentet på de dødes graver. Selv om de ikke ville ha noe med Moses' Gud å gjøre, så valgte de likevel som symbol noe som liknet det korset Jesus senere skulle dø på. Og dette symbolet kalte de for "Livets nøkkel", lenge før Jesus døde på korset.
I realiteten så ble jo også korset "Livets Nøkkel" for oss. For det er nettopp når vi kommer til Jesu kors og tar imot frelsen at vi får nøkkelen til et rikere liv. Gjennom forsoningsdøden på Golgata gir Jesus oss nøkkelen For det er først når man overgir sitt eget liv til Kristus at vi får nøkkelen til det virkelige livet.
Basilea Schlink og Maria-søstrene i Darmstadt bygde opp et senter de kalte for Kanaan. Her kunne mennesker komme med sine problemer og få hjelp og trøst. Og mange er det som har funnet veien til Kristus gjennom dette senteret.
Under et besøk i Polen møtte vi noen av Mariasøstrene. Det var under et besøk i Auschwitz, og hele denne dagen tilbrakte de rundt om i den store leiren for å reflektere over fortiden så vel som nåtiden og framtiden. Og vi fikk en god samtale med dem like ved den velkjente jernbanesporet som fører direkte inn til gasskamrene i Auschwitz Birkenau. Det gjorde godt å samtale med dem.
Den som møter disse søstrene glemmer aldri den hengivenheten og den gudstroen som stråler ut av dem. Gjennom praktisk kristendom formidler de Jesu kjærlighet til alle de møter på sin vei. Søstrene som kommer fra hele verden bærer alle sammen en spesiell ring. Ikke fordi de tilhører en orden eller en slags losje. Nei grunnen er ganske enkelt at de føler en slik hengivenhet overfor Jesus, at de også har et synlig tegn på denne hengivenheten.
"Vi føler oss trolovet med Jesus," forteller en av dem, "og derfor har vi også gravert inn navnet Jesus inne i ringen. Vi er så glade i Jesus og når vi bærer denne ringen så minner den oss hver eneste dag om at en dag vil han komme tilbake for å hente oss hjem til bryllupsfest. Og vi venter ham med glede."
Nå er det nok ikke alle av oss som går med en slik ring, men la oss likevel følge den tankegangen, som Maria-søstrene her legger for dagen "Vi er trolovet med Jesus" Det er vel nettopp slik det burde være for oss alle sammen. Venter du på Ham med like stor begeistring? Ja for det er vel ikke slik at kjærligheten har sloknet?
Svaret på dette nærgående spørsmålet er det bare du selv som kan svare på. Men en ting er helt sikkert – du trenger å være så tett ved Jesus som det er mulig.
Tid for ettertanke.....
Julen kommer til oss
Eldrid Eide Røyneberg, prostiprest i Follo, har gjort seg noen tanker om dette og hun sier det slik:
Advent betyr komme, men hvem skal komme til hvem? Er det vi som skal komme til julen eller er det julen som skal komme til oss?
Tove Jansons fortelling om mummitrollets jul synes jeg tar mange av oss litt på kornet. Mummiene vet ikke hva julen er for noe, men i møte med alle de som styrer på rundt dem undrer de seg. Ingen har tid til å prate med dem fordi de er så stresset.
Julen kommer jo snart! Mummiene lurer på hvem julen er, og om den kan være farlig siden alle stresser så veldig.
Julegaver, julepynt, julefester og juleavslutninger, juletre og julereint hus, osv osv. Er det dette som er julen? Nå også en eksportvare til andre deler av verden som elsker slike kommersialiserte, blinkende begivenheter i alle kulørte farger.
Julen kommer til oss. Det er Jesus som kommer til oss. Det er det julen handler om. Det er det som er den dype hemmeligheten, at vi ikke trenger å gjøre noe annet enn å ta imot ham. Vi kan senke skuldrene, finne hvilepulsen der livets kilde kommer oss nær.
Det skjer ikke på et fjernt og uoppnåelig punkt som vi må streve for å nå opp til, men midt i vår virkelighet slik den er. Midt i krangling om det skal være hvit eller rød duk på julebordet, om det skal være fullt familieselskap på 2. dagen eller om vi bare skal ta det med ro. Midt i våre såre drømmer om en jul som kanskje aldri blir slik vi ønsker det. Midt i alt dette kom Jesus den gang til oss mennesker, og han kommer fortsatt til oss.
Noen var nysgjerrige den gangen og satte i gang en vandring for å møte Kongen som skulle komme. Noen av dem satte seg på kamelryggen og dro fra Østen for å se, høre og ære han som skulle komme.
Vi kan også komme Jesus i møte på vår måte nå i adventstiden. Vi kan gjøre det ved at vi setter oss ned på en god pute eller i kirkebenken, og lar det synke inn at han kommer til oss som en gjest – som en soloppgang: "Og slik skal lyset fra det høye gjeste oss som en soloppgang og skinne for dem som bor i mørke og dødens skygge, og lede våre føtter inn på fredens vei" (Luk 1, 78-79)
Advent betyr komme. Det er Jesus som kommer til oss, og han kommer med fred!
Dagens ord: "Jeg tenker aldri på gaver, det er nok å ha familien min til stede. " - A. Bocelli"