Søndag 21. desember

21. desember er den 355. dagen i året og det er ti dager igjen av året.

Dagen er Vintersolverv. Vintersolverv er årets korteste dag, og i Norge "snur sola" søndag 21. desember 2025 klokka 16:03. Deretter blir dagene lysere fram til sommersolverv.

Det er fjerde søndag i advent.

Navnedag: Thomas, Tommy, Tom.

Thomas eller Tomas er et mannsnavn av det arameiske ordet תָּאוֹמָא(Ta'ôma). Den avsluttende s-en er lagt til av de greske nedtegnerne av testamentene for å omgjøre ordet til hankjønnsform. Navnet betyr «tvilling», «enda en» og var navnet på en av Jesu disipler.Navnet vant popularitet på 1100-tallet etter Thomas Beckets martyrdød.

Tommy er en opprinnelig engelsk kjæleform av mannsnavnet Tomas, som har opprinnelse i arameiske teoma, «tvilling».

Tom er en opprinnelig engelsk kortform av mannsnavnet Tomas.

Navnedagen er etter den katolske kirkes minnedag for apostelen Thomas.I Bibelen fortelles det at Tomas tvilte da de andre disiplene sa de hadde sett den oppstandne Jesus. Tomas måtte se Jesus selv for å kunne tro. Da Jesus, åtte dager senere, viste ham sårene på hendene og føttene, ble han overbevist.

På Tomasdagen ventet man seg av ulike grunner mildvær, eller «kakelinna» som mildværet gjerne ble kalt. Man ventet også at julebaksten skulle stå ferdig til denne dagen, og det siste man bakte var gjerne lefser. Derfor ble kakelinna noen steder kalt «lefsetøvær» eller «lefsetøyra».»

Hendt på denne datoen:

1879 ble Henrik Ibsens Et dukkehjem oppført for første gang i København.

1901: Norske kvinner får allmenn stemmerett ved kommunevalget

1913 – Det første kryssordet blir utgitt.

1937 - Snehvit og de syv dvergene

Walt Disney-klassikeren Snehvit og de syv dvergene hadde verdenspremiere 21. desember 1937. Handlingen bygger på Brødrene Grimms versjon av det tyske folkeeventyret, og regnes som verdens første helaftens tegnefilm. Walt Disney ble tildelt en æres-Oscar for filmen. Wikipedia.

1968 – Apollo 8 skytes opp.

1988 – En terrorbombe eksploderer i Pan Am rute 103, et Boeing 747-fly, over Lockerbie i Skottland. 270 personer omkommer.

De gamle kloke...

Det er mange gamle tradisjoner og folketro knyttet til vintersolverv. I gamle dager var dette en skummel og mørk tid på året. Det var en farlig tid og det var mye som kunne gå galt.

På denne dagen ble det sagt at det ikke skulle spinnes, kjerne eller utføre noe arbeid som gikk rundt og rundt.

Noen trodde også at i det solen snudde, løsnet hornene på kuene. Satt geiter eller sauer fast i fjellet, slapp solen dem løs uten menneskehjelp.

I solsnuøyeblikket ble vann til vin, og deretter til eiter og så til vann igjen. Derfor var det ingen som torde ta inn vann, for det kunne jo like gjerne være eiter. Var man derimot nødt til å hente inn vann, lot man katten drikke først. Gikk det bra – ja da var det trygt.

Feiret solens tilbakekomst

Samtidig som tiden rundt vintersolverv var farlig var det også en tid for å feire at solen kom tilbake. Det her vært arrangert solfester på denne tiden av året i tusener av år, lenge før vi begynte å feire jul.

Godt vær i dag var tegn på godt år. Mildvær som kom ved solsnu, ble kalt "kakelinna".

I Beiarn og Salten ble denne dagen kalt "Sjursmøssdajen", og var solsnudag.

Primstavtegnet for vintersolhverv var naturlig nok en sol.
Videre ventet folk tøvær den dagen, så det ble lettere å bake - derav KAKELINNA.

Ellers er dagen mest forbundet med juleforberedelser. Fordi nå skulle alt større arbeid være unnagjort, også baksten.

Godt vær i dag var tegn på godt år. 21. desember kom dessuten alltid med mildvær, den såkalte Kakelinna. Selv om Kakelinna etter tradisjonen kom av all bakingen til jul var det mange som mente at en ikke skulle bake denne dagen.

Juleveden skulle være ferdig for hvis ikke så kom Tomas og skeit på huggestabben.

21. desember var dessuten dagen for å brygge øl. I Hallingdal var det tradisjon å gi peisen litt øl. Folk skvettet litt nybrygget øl på ilden for at peisen skulle trekke bedre. Denne skikken minner om enda eldre tiders offerhandlinger.

I den gamle Gulatingloven var det faktisk påbudt at hver husbonde skulle brygge sitt juleøl. Den som ikke fulgte opp dette ville bli bøtelagt.

Når ølet var ferdig brygget var regelen slik at man skulle ta med seg en liter øl over til naboen for å få dennes bedømmelse. Deretter skulle det smakes på naboens øl, før ferden gikk videre fra nabo til nabo. Hvordan virkningen ble etter hvert sies det intet om...

Skoltesøndag

Den siste søndag før jul, altså den 21. desember i år, er etter tradisjonen i vestlandske fattighjem, uten fryseboks, den absolutt siste dag å spise sauehode, eller saueskolt, derav navnet skoltesøndag. Retten er kanskje bedre kjent som smalahove, etter dialekten på Voss.

SNL: Svartsøndag er siste søndag før julaften. Denne søndagen var det i norsk, folkelig tradisjon tillatt å arbeide, for å forberede julehøytiden. De øvrige søndagene i året skulle man ikke gjøre husarbeid eller jobbe. Ifølge tradisjonen vaska man huset på svartsøndag. Man gikk i hverdagsklær i stedet for søndagsklær.

Andre betegnelser på dagen er skittensøndag og sotsøndag. Svartsøndag og skittensøndag har blitt brukt i store deler av Sør-Norge, men også i Trøndelag og Nordland. Betegnelsene kommer antakelig av at man skulle vaske denne dagen.

Betegnelsen svartsøndag kan også komme av at dagen faller sammen med eller nær vintersolverv, som er den mørkeste dagen i året.

Ei pakke i grått papir

Det er 4. søndag i advent i dag, og det er bare 3 dager igjen til julekvelden. Mange er allerede ferdig med å pakke inn julegavene, og nå ligger de klare til å bli åpnet.

Presten og forfatteren Arne Prøis har tatt med mange fornøyelige episoder i sine bøker. Og en av dem omtales i boka "En stille stund", hvor han forteller bl.a. fra sin studietid i Oslo. Det var en dag han hadde spist middag på Ullern gamlehjem at søster Marie ba ham komme innom kontoret før han gikk hjem.

Marie hadde et hjerte av gull, men dette var første gang Prøis så henne så dypt rørt som nå. Grunnen var en liten pakke i grått papir som lå på skrivebordet hennes. Og Marie fortalte at det var en av hjemmets beboere, den mest ensomme av dem alle, som hadde kommet med pakken, og den inneholdt bare gamle aviser.

Den gamle hadde spurt om Marie kunne gjøre henne en liten tjeneste på julaften, når de var samlet i Salongen for å hygge seg og dele ut pakkene:

- Det er jo gjerne slik at de fleste av oss får så mye til jul, men jeg har ikke lenger noen av mine nærmeste i live. Derfor er det litt leit å sitte der uten at det er noen pakke til meg. Kunne du skrive et kort fra deg til meg og feste på denne pakken for meg?

Det er bare noen gamle aviser som jeg har pakket inn, og jeg skal love deg at jeg ikke åpner den i Salongen. Men da får jeg en pakke jeg også."

Det var selvfølgelig ikke nei i Maries munn. Men hun ville så gjerne gjøre denne julekvelden til et minne som den gamle aldri skulle glemme. Derfor nevnte hun det for noen i styret. Og Prøis nevnte det for soknepresten, som igjen nevnte det for andre.

Da julekvelden kom, og festen i Salongen nådde høydepunktet med gaveutdelingen, fikk også den gamle damen sitt livs største overraskelse. Den ene pakken etter den andre var adressert til henne. Det var frukt og det var parfyme, det var konfekt og det var pakker med nyttige ting – fra mennesker hun ikke kjente. Det var bare en pakke som manglet – den grå pakken med aviser.

Denne julekvelden var ikke bare et solstreif for den gamle, men like mye for Marie og alle de andre som hadde bidratt til å gjøre en ensom sjels julekveld til et uforglemmelig minne.

Det finnes også mange andre som vil spre glede og oppmuntring til de som har det vanskelig på julekvelden. Jeg tenker på de hundrevis av Frelsesarmesoldater som trofast står ved sine "Julegryter". I all slags vær, i blåst og snø står de og sender en hilsen og velsignelse med til de som går forbi. Skulle du passere en slik gryte, blir du helt sikkert ikke fattigere, om du legger noen slanter oppi gryta.