Lørdag 20. desember

20. desember er den 354. dagen i året og det er elleve dager igjen av året.

Navnedag: Abraham, Amund

Abraham er et mannsnavn som betyr «far til mange» på hebraisk.

Amund er et norsk mannsnavn, dannet som en form av Åmund, som har norrøn opprinnelse. Det første navneleddet betyr «respekt», «egg» (på et sverd), eller «veldig», og det andre navneleddet «beskyttelse». Navnet er nokså sjeldent, men har hatt en økende popularitet i Norge de siste tiårene.

Hendt på denne datoen:

1924 gikk den første Lørdagsbarnetimen på lufta. Programmet ble sendt av Kringkastingsselskapet, som senere ble innlemmet i NRK. Carl Bødtker var den første programlederen for radioprogrammet. Datidens lørdags-barnetime hadde blant annet hørespill og debatter i en uformell tone. Lørdagsbarnetimen ble siste gang sendt 11. september 2010. Wikipedia.

1924 – Adolf Hitler ble løslatt fra fengsel etter bare fem måneder.

1960 – Viet Cong dannes.

1971 – Leger Uten Grenser blir grunnlagt i Paris.

FNs internasjonale dag for solidaritet

Det var på hylla hos en gammel urmaker denne historien utspant seg. Her sto klokker på rekke og rad. Noen nye og noen av god gammel årgang. Noen var store og noen var små.

Urmakeren var nettopp ferdig med en ny klokke som forsiktig ble plassert blant alle de andre. Glad og fornøyd tikket den i vei, og blandet seg med det lystige tikk-takk-koret.

Da var det en eldre ærverdig kaminklokke som skeptisk så bort på nykomlingen og sa: "Jasså du kom hit på hylle du også. Jeg synes synd på deg. Du tikker i vei ganske så kvikt nå, men jeg kan fortelle deg at du kommer til å bli sliten, ja mer enn sliten før du har tikket 31 536 000 dette året.

"Hva," utbrøt nykomlingen forskrekket. "Jeg kan da ikke tikke over 31 millioner ganger. Det vil jeg aldri klare."

"Ikke bry deg om kaminklokka, sa et gammelt ærverdig veggur. Ikke bli mismodig. Du trenger bare å gjøre et tikk om gangen, og det er vel ikke så vanskelig? Og så ett til, og ett til og ett til."

"Å – er det bare å gjøre slik?" ropte den nye klokka. "Da skal jeg klare det!"

Dermed begynte den modig å tikke igjen. Ett tikk om gangen, og den regnet verken måneder eller millioner. Men da året var til ende hadde den sagt tikk-takk 31 536 000 ganger – uten å vite om det.

La oss ta lærdom av denne gamle fortellingen, og innstille våre liv på at vi skal ta bare en dag av gangen. (Hentet fra boka Fredens Havn)

Fra barnemunn: En misjonær er en mann med hatt og koffert som leser Bibelen i dørsprekken til folk (Fredrik, 9 år).

Dagens ord:' Jeg liker gaver. Jeg liker å gi dem, og jeg liker å få dem." - J. Meyer

Adventsstjernene lyser...

Tar du deg en liten runde i nabolaget så vil du helt sikkert oppdage en rekke ulike eksemplarer av den femarmede stjernen som vi henger opp i stuevinduet den første søndagen i advent. Den har sin opprinnelse i Tyskland, men det er via Sverige den kom til vårt land.

Den rødgule stjernen ble knyttet til den tyske frikirkemenigheten Herrnhuterne, også betegnet som Brødremenigheten, som ble grunnlagt på 1700-tallet. En viktig del av dere kirkeliv var knyttet til adventstiden. Menigheten drev også flere kostskoler rundt om, og på slutten av 1800-tallet begynte elevene i disse skolene å lage stjerner av gjennomsiktig papir som de igjen satte utenpå oljelamper.

Hvor de egentlig fikk ideen fra er ukjent, men herrnhuterne selv mener at en av deres lærere som var sendt på misjonsoppdrag i Sverige kan ha blitt inspirert til å lage stjernen etter å ha sett svenske stjerneguttopptog.

Da elektrisiteten gjorde sitt inntog, og oljelampen mer og mer forsvant, ble tradisjonen virkelig utbredt. I Sverige blir den i dag kalt "Polarstjerne" på folkemunne, fordi den skinner fra tusenvis av vinduer. 

Den fyste gong hu skinte så laga hu ei bru…

Det var et utrolig vakkert syn. Mandeltrærne sto i full blomst nedover fjellsiden, like ved finkaen til Pepe i Competa.

Frukten på disse trærne var selvfølgelig mandler, slike som vi i disse dagene bruker i julebaksten hjemme i Norge, og ikke minst når vi skal lage marsipan. Da er mandelen en veldig viktig ingrediens

Dette merkelige treet som blomstrer i årets første måned, blir kalt for det tidlige tre, eller det våkne tre, fordi det blomstrer før det får blader.

Nå dempet imidlertid Pepe på noe av min begeistring over å kunne plukke mandler for å putte dem direkte i munnen. Han forklarte at det var to slags mandeltrær og to slags frukter; en som var søt og en som var bitter. Når det gjaldt sistnevnte så kunne den være skadelig å spise i større mengder, fordi den utviklet giften blåsyre. Frukten på det vakre treet så uskyldig ut, men virkningen kunne være katastrofal.

Slik er det på mange områder rundt oss i dagliglivet. Ting kan se så flott ut, men så er det i virkeligheten helt motsatt. Smarte selgere tilbyr all verdens varer, og i utgangspunktet er det ikke uærlige hensikter som ligger bak. Men det er viktig at vi tar oss tid til å vurdere litt før vi tar en endelig bestemmelse. Vi har alle vært ute for det - når julen er over – så sitter vi iblant igjen med noe som vi overhodet ikke har bruk for.

Når det gjelder den åndelige siden av saken, burde vi vel ta oss noen minutter nå på tampen av adventstiden til å tenke litt mer over julens virkelige innhold. Skille mellom det som bare er av materiell verdi, og det som Alf Prøysen så fint uttrykker i Julekveldsvisa. Det fortelles at mor hans hadde spurt om han ikke kunne skrive en sang hvor juleevangeliet kunne framstilles på en forståelig måte for folk flest. Og nettopp dette kommer vel fint til uttrykk i dette verset:

Hu er så snill den stjerna, hu blonke', kan du sjå?
- og nå ska je fortælja og du ska høre på
Den fyste gong hu skinte så laga hu ei bru
imilla seg og himmel'n og ei krubbe og ei ku.