17. desember

Onsdag 17. desember

Travelhet

Selg ikke skinnet før bjørnen er skutt

Denne regel blir ofte forbrutt

Gjør ikke noe enda mer sprøtt

Selg ikke bjørnen før skinnet er født

Moral: Ta det med ro!

Tore Bakken

Foto Asta Geliumergeitee

17. desember er den 351. dagen i året og det er 14 dager igjen av året.

Navnedag: Inga, Inge

Inga er et kvinnenavn med opprinnelse i det norrøne ordet ing eller det germanske ingwaz som begge betyr «forfar» eller «leder».

Inge er et fornavn som brukes både som kvinnenavn og mannsnavn. Begge formene har norrøn/germansk opprinnelse og betyr «stamfar, stammor». Navnet er på europeisk basis mest utbredt som kvinnenavn, og er svært mye brukt i Danmark. I Norge brukes Inge som mannsnavn.

Hendt på denne datoen:

1263 - «Norgeveldet» på sitt største

Håkon 4 Håkonsson døde etter 46 år ved makten 17. desember 1263, og er den norske kongen som har regjert over størst landområde. I øst hadde Norge kontroll med Bohuslän, Jämtland og Herjedalen. I vest var Island, Shetland, Orknøyene, Hebridene og Man norske. «Norgesveldet» er en senere, nasjonalromantisk betegnelse for kongens besittelser i høymiddelalderen. SNL, Wikipedia.

    1652 – Jan van Riebeeck observerer kometen C/1652 Y1 (fra Kapp det gode håp).

1903 - Første flytur noensinne

De amerikanske brødrene Wilbur og Orville Wright får stort sett æren for å ha oppfunnet og fløyet verdens første fungerende fly. 17. desember 1903 gjennomførte brødrene de første kontrollerte flyvningene med et motorisert fly, i North Carolina. Flyer 1 hadde en 8,8 kW motor som drev to skyvepropeller. Wikipedia.

1935: Første flygning med et passasjerfly av typen Douglas DC-3, kjent som Dakota.

1939: Det tyske slagskipet Admiral Graf Spee senkes i havnen i Montevideo etter Hitlers ordre.

Katolsk minnedag for den hellige Lasarus

Morgenrødens vinger

Ovenstående er et vakkert uttrykk som egentlig rommer veldig mye. Det er hentet fra Salmenes bok i det gamle testamentet. Og en dag var det som om nettopp disse to ordene fikk en ny og større betydning.

Det var en bitende kald desemberdag, akkurat slik som desemberdager kan være. Kong Vinter sendte gradene nedover, og de stoppet først når temperaturmåleren nådde minus 22. Ute i fjorden drev frostrøyken, lett gjennomsiktig og skapte en trolsk stemning. Like ut til det punktet der himmelen strekker seg ned og møter havet, hvor det var et svakt skinn av lys.

Da var det at solen langsomt og majestetisk steg opp over havflaten og skapte det mest eventyrlige maleriet jeg noen gang har sett.

Menneskeskapt kunstig lys kan være flott, og vi arrangerer spektakulære lysshow. Men det kan uansett ikke måle seg med den lyssettingen Mesteren skapte denne dagen, for å varme opp en forfrossen nordmann. Og det var i dette øyeblikket disse to ordene – Morgenrødens vinger – fikk et nytt innhold for meg.

Vi finner dem i Salme 139.9-10: "Tar jeg morgenrødens vinger, og vil bo ved havets ytterste grense, så fører også der Din hånd meg, og Din høyre hånd holder meg fast."

Morgenrøden kommer fram i det øyeblikket da mørket må vike og en ny dag bryter fram. En ny dag med mange muligheter. Så kan vi ganske så enkelt få tro at Mesteren er med oss helt fra dagens begynnelse. Men iblant så har både du og jeg det så travelt at vi ikke merker det.

Men nettopp disse adventsdagene er en fin anledning til å reflektere nærmere over Herrens omsorg for hver og en av oss.

Han ville hjelpe de andre

For en tid tilbake fikk jeg referert denne lille historien, om de to som hadde gått seg vill i ørkenen:

De er døden nær av sult og tørst, og mismotet begynner å sige på. Da er det at de plutselig får øye på en høy mur rett framfor dem. Fra muren strekker det seg ned store greiner, sella full av store, søte og saftige frukter. Da de kommer nærmere kan de tydelig høre lyden fra en sildrende bekk og fortryllende fuglesang.

Oppmuntret av denne gode opplevelsen klatrer den ene av dem over muren og forsvinner ned på den andre siden. Den andre derimot snur og går tilbake ut i ørkenen!

Hvorfor?

Han ville hjelpe de andre som også har gått seg vill der ute, slik at de også kunne finne paradiset.