14. desember
Søndag 14. desember
14. desember er den 348. dagen i året og det er 17 dager igjen av året.
Det er tredje søndag i advent
Navnedag: Stein, Steinar
Stein er et norsk mannsnavn med norrøn opprinnelse. Navnet er vanlig i Norge. Andre utbredte former er Sten i Sverige og Estland, Steen i Danmark og på Grønland og Stan i Nederland, USA og Sør-Afrika.
Steinar er et mannsnavn som har opprinnelse i urnordisk *staina («stein») og *warijaR («forsvarer»). Steinarr var en norrøn form, og *StainawarijaR en urnordisk form av navnet.
Hendt på denne datoen:
1782 – Brødrene Montgolfier fløy den første varmluftsballongen.
1799 USAs første president George Washington døde
1902 – Den første telegrafkabelen blir lagt under Stillehavet.1911 - Roald Amundsen når Sydpolen
I 1911 ble Roald Amundsen den første personen som hadde ledet en ekspedisjon til Sydpolen. Amundsens plan var egentlig å komme seg til Nordpolen, men da han hørte at konkurrenten Robert Peary hadde kommet dit først, bestemte han seg for å satse på Sydpolen. Sammen med seg hadde han seks venner, en kokk og en snekker. SNL, Wikipedia.
1939 – Sovjetunionen utvises fra Folkeforbundet som en konsekvens av vinterkrigen.
1946 – FNs generalforsamling bestemmer seg for å legge FNs hovedkvarter til New York.
1981 – Israel annekterer Golanhøyden.
1986 tok flyet Voyager av fra California for å fly Jorden rundt uten mellomlanding eller etterfylling av brensel. Dette er fortsatt det lengste noe fly har fløyet i lukket bane.
Kommer du med fred?
Ofte har vi ikke mer enn så vidt tatt fatt på dagen før vi får servert den første "ørefiken". Kanskje var det en av våre nærmeste som kom med en sårende bemerkning ved frokostbordet, eller var det en av dine arbeidskolleger som kritiserte deg? Iblant opplever vi også at andre forsøker å sette oss i et dårlig lys, ja til og med snakker usant om oss. I slike øyeblikk går det som regel ikke lenge før du og jeg inntar angrepsposisjonen. Noe som ofte bare fører til at det hele blir enda mer fastlåst.
Gordon Johnsen sier det slik i en av sine bøker: I samme øyeblikk står livets Mester og tilbyr oss en måte å løse problemene på. Løgn kan bare overvinnes av sannhet, bitterhet av mildhet, urenhet av renhet, stolthet av ydmykhet og hat av kjærlighet. Det er den åndens lov som er satt inn i verden som den eneste løsningen. Vold avler vold, uansett om det har det mest intelligente forsvar. Negative midler skaper negative mål, uansett om hensikten tilsynelatende skal hellige det middel som blir brukt."
Vi lever i en verden hvor mennesker lengter etter fred, men den synes så vanskelig å finne. Nasjoner kriger mot hverandre, stammer slåss mot andre stammer, familier ligger strid med andre familier, og dersom vi går litt i oss selv, så kan vi nok ikke alltid nekte for at det er nok ting som vi burde ha skværet opp med de som står nær oss. Både i familie- og arbeidssituasjon. Det mennesket som vandrer i tilgivelsens virkelighet er sterkt.
Et av våre oppdrag som kristne er nettopp å skape fred. Bibelen taler mye om fred, og et av de spørsmålene som stadig går igjen er dette som også stilles til Samuel av de eldste i Betlehem: Kommer du med fred? ( 1. Sam. 16:4)
La Samuels svar til de eldste i Betlehem være vårt motto for denne dagen: "Ja – jeg kommer med fred!"
Dagen i dag
Fra solen går opp
og til solen går ned
Fra du vekkes av søvnen
Til du fanges av drømmen
Er den din – dagen i dag –
bruk den!
Tore Bakken
Mennesker i livets billedvev....
Et bilde fra skolen som ble bygd
Misjonærene bygde også opp et eget indianerhospital
Paraguays myndigheter satt stor pris på pionerarbeidet som Anna utførte for indianerne, og hun ble tildelt en fortjenestemedalje av Staten Paraguay.
Mitt siste møte med Anna Strømsrud. Hun godkjenner manuset til boken om hennes liv. Ikke lenge etter sovnet hun stille inn. En lang tjeneste i Guds rike var over.
En underlig julefeiring
Julaften kan jo feires på ulike måter, og i dag har jeg lyst til å videreformidle Anne Strømsrud julaften ute i den Paraguayiske jungelen.
Anna Strømsrud døde for noen år siden, men hennes livsverk lever videre i beste velgående.
Under et besøk i den lille hytta hennes i "Sopelimskroken" på Løten fortalte hun meg nettopp om denne på mange måter annerledes julaften.
Det er julaften. Året er 1982, og ute i jungelen i Paraguay, nærmere bestemt i Curuguaty sitter den norske misjonæren Anna Pauline Strømsrud. Alene – bare omgitt av indianere som egentlig ikke vil ha noe med henne å gjøre. Tvert i mot. De er skeptiske, og synes at hun er en merkelig kvinne.
Noe slikt hadde de aldri opplevd tidligere. Her hadde hun bodd i et telt i nærmere seks måneder.
Hun hadde et brennende ønske: Å fortelle indianerne om Jesus. Men indianerne ønsket ikke å høre et slikt budskap.
Tankene gikk tilbake til Norge og julefeiringen der hjemme, og det var ikke fritt for annet enn at en liten tåre banet seg vei nedover kinnet. Men det var hundrevis av mil hjem til det vinterlige Norge, og Anna som hadde vært ute en vinternatt før lot ikke mismotet få innpass.
Nei – i stedet stellet hun til julefest for indianerne, hentet fram trekkspillet, og snart lød de norske julesangene ut i jungelnatten.
Over den lille misjonæren velvet tropenattens stjernehimmel seg. Stjernene tittet ned på den unge frøken Strømsrud, og hun tittet tilbake på stjernene.
De samme stjernene som hadde lyst opp himmelen over Betlehemsmarkene, den gang da hennes Mester og Herre ble født i fattige kår.
Nå blinket stjernene fortsatt og sendte en håpets hilsen fra ham som er alles Far. Med dette som sceneteppe, skjer det noe merkelig der ute i jungelen.
Plutselig oppdaget Anna at barna i landsbyen kom tassende på bare føtter, sto først litt på avstand og studerte damen med det merkelige instrumentet. Men snart lo de og trampet takten. Selv om de ikke forsto noe av det Anna sang så var dette noe nytt og spennende.
Ikke lenge etter kom de voksne, og tittet like nysgjerrige på damen som "tryllet" de vakreste toner ut av trekkspillet. I dette øyeblikket skjedde det noe fantastisk i åndens verden. Isfronten begynte å smelte, og evangeliets frø ble sådd ut.
Dette var den aller beste julegaven Anna Strømsrud noensinne hadde fått. Denne julekvelden markerte det store gjennombruddet i Curuguatyprovinsen. Snart kunne hun gå i gang med det første store prosjektet – byggingen av en barneskole for 450 skoleelever.
Etter hvert skulle det utvikle seg til både ungdomsskole og Paraguays første videregående skole for indianere.
I dag har skolen 150 elever. I løpet av de godt og vel 40 årene som nå har gått, så har Anna Strømsrud reist ikke mindre enn 5 kirker, flere skoler, helsestuer og Indianerhospitaler.
Det er da heller ikke uten grunn at hun har fått hedersbetegnelsen "Indianernes mor".
Fra boka "Med sykkel og moped i Paraguays jungel."