
13. desember
Lørdag 13. desember
13. desember er den 347. dagen i året og det er 18 dager igjen av året.
Dagen er kjent som Luciadagen.
Navnedag: Lucia, Lucy, Lydia, Lucas.
Lucia er et kvinnenavn dannet av det romerske navnet Lucius som har opphav i det latinske lux, «lys».
Lucy er dannet som en opprinnelig engelsk form av franske Lucie. Dette var en fransk variant eller kjæleform av Lucia, et latinsk kvinnenavn dannet av det romerske navnet Lucius, som har opphav i det latinske lux, «lys».
Lydia er et kvinnenavn etter oldtidsriket Lydia. Navnet Lidia er en variant av Lydia.
Lukas er et latinsk mannsnavn som er en stavevariant av Lucas, en forkortet form av Lucanus som betyr 'mann fra landskapet Lucania' (Syd-Italia).[ Det er et vanlig mannsnavn i den kristne verden. Det har sin bakgrunn i evangelisten Lukas, som nevnes i Det nye testamente og tillegges forfatterskapet av Lukasevangeliet og Apostlenes gjerninger. Lukas er billedkunstnernes, artistenes, bryggernes og legenes skytshelgen.
Santa Lucia led martyrdøden
I år 300 skal den sicilianske helgenen Lucia ha lidd martyrdøden, som er noe av bakgrunnen for dagens Luciafeiring. I Norge markeres dagen ved at barn på skoler og i barnehager kler seg i hvitt, og bærer levende lys. Toget ledes av et av barna som har kledd seg ut som Lucia. Mange baker også lussekatter. SNL.
Natten mellom 12. og 13. desember er den skumleste natten i året. Etter gammel folketro er dette Lussi langnatt, og den fryktelige trollkjerringa Lussi og hennes følge herjer ute i mørket.
3. desember feires Luciadagen. I Norge er feiringen egentlig en blanding av to tradisjoner, den ene knyttet til den skumle Lussi og den andre til hellige Lucia.
Midt i desember begynte juletida for alvor, og det var viktig at man var i rute med alle gjøremålene. I Lussi langnatt lusket nemlig Lussi og hennes trollfølge omkring og sjekket hvor langt folk var kommet, og nåde den som ikke var godt i gang med å forberede jul! De fikk se Lussis rasende, hvite, forvridde ansikt presset mot ruta. Hun kunne også finne på å komme ned gjennom pipa og inn i huset, eller til og med rive hele pipa, trodde folk. Hvis trollfølget så mennesker eller dyr på sin vei, tok de dem med seg, og derfor måtte alle holde seg inne denne natten. Helt til morgengry lot man lysene brenne for å holde de underjordiske på avstand.
Santa Lucia
Den andre tradisjonen handler om Santa Lucia. Lucia var en ung, siciliansk kvinne som led martyrdøden tidlig på 300-tallet. Hun ofret alt for å hjelpe de kristne som ble forfulgt og levde i katakombene under jorda i Roma. Dette var å gå imot keiseren, og som straff ble Lucia brent på bålet.
Når Lucia skulle gå i de trange gangene under jorda, festet hun lys til hodet slik at hun hadde hendene fri. Navnet Lucia betyr "lys". Når Lucia feires i den mørkeste tiden av året, er det med en lysfest. Lucia har lys i håret, men også de andre i Luciatoget bærer lys.
Kilder: Store norske leksikon, Forskning.no, wikipedia.org
Luciatoget
I Luciatoget er alle kledd i hvitt. Først går selve Lucia med lys i håret. Deretter kommer ternene hennes med lys i hendene og til slutt stjerneguttene med sine stjerner.
I følge den gamle julianske kalenderen var faktisk Lussinatt, natt til 13. desember årets lengste og mørkeste natt. Og det sies at denne natten kunne dyrene i fjøset snakke med hverandre. Natten var så lang at kuene bet tre ganger i båndet og lusa rakk å krype to sengelengder denne natten. Og det var en merkelig natt fordi nå var hornene løse på kuene, og de kunne snues hit og dit.
Hendt på denne datoen:
1595 – Christian IV gir bevilling til å opprette det første apoteket i Bergen som også er Norges første. Det får senere navnet Svaneapoteket og er landets eldste igangværende bedrift.
1889: Fyrstikkarbeiderstreiken i Oslo avsluttes.
1948: Riksteatret blir opprettet ved lov.
1968 – Per Lønning blir første biskop i det nyopprettede Borg bispedømme.
1981 – General Wojciech Jaruzelski erklærer unntakstilstand i Polen.
1981: Statsminister Jaruzelski innfører unntakstilstand i Polen; Lech Walesa og andre fagforeningsledere blir arrestert.

Dagens ord: "All veier leder hjem i julen." - M. Holmes
Fra barnemunn: -Nissen er veldig fredelig, særlig fordi han ikke finnes i virkeligheten. Han finnes bare på ordentlig- (Maline, 7 år)

Det var et tent lys
Hjemme hos oss tenner vi gjerne stearinlys i kveldingen, ikke fordi at vi skal spare på strømmen, men det har noe med kosen å gjøre. Det å tenne et stearinlys i skumringstimen og samtidig sette seg ned for å se hvordan solen forsvinner bak holmene i vest, mens mørket langsomt kryper inn i stuen vår. Det skaper både ro og ettertanke.
Og vi merket ikke at stearinlyset sluknet før vi kjente den lukten som er så karakteristisk når et stearinlys slukner. Når vi tittet på lyset var det bare en rykende veke igjen. Vi hadde ikke merket at det hadde gått ut fordi det ikke var blitt helt mørkt i rommet. Og nå var det bare en rykende veke som så vidt glødet. Hva som forårsaket at lyset sluknet vet jeg ikke, for det var fortsatt mye igjen av stearinlyset. Kanskje var det et vindblaff som kom idet vi et øyeblikk åpnet verandadøren som var årsaken til at det sluknet. Vi hadde i alle fall vært så opptatt med alt det vakre utenfor vinduene at vi merket ikke at lyset sluknet.
Men der i skumringstimen ble Guds tale plutselig så påtrengende og nær. Den veken som nå sto og røyk hadde for litt siden vært et tent lys, som av en eller annen grunn sluttet å lyse. Vårt gudsliv er på mange måter likt et slikt lys, og meningen er at skal lyse for andre. Men iblant så "åpner" vi litt på noen dører i livet og lar oss besnære av det som er der ute. Og uten at vi merker det så slipper vi inn noen "vinder" som slukner gudslivet vårt, og vi blir som en rykende veke. Uten lys og en levende flamme.
I Matt. 5:15 leser vi at ingen tenner et lys og setter det under skjeppe, men i staken for at det skal lyse for alle som er i huset.
Det å leve som en hemmelig kristen må være omtrent som et lys uten flamme. Og Jesu budskap er at vi skal vandre i lyset. Og vi skal spre lyset – evangeliet til de som er rundt oss.

Julegranen
Sogneprest, Karen Møldrup Rasmussen, Engholmkirken:
Nå nærmer den søte juletiden seg. Butikkene bugner av lekre gaver, julenisser kravler rundt på hyller og bord, og englene flyr rundt i blant oss. Barna gleder seg til å se julekalenderen på fjernsynet, far og mor løper rundt for å finne julegaver, julefrokoster og julebord blir avholdt og avviklet, og slik går julen ofte sin gang med rutiner og vaner.
Men når julefreden begynner å senke seg i hus og hjem, gleder alle seg til å skulle nyte synet av det pyntede juletre, danse og synge rundt det og til sist glede andre med en liten gave. Uten dette juletreet i våre stuer ville det vel egentlig ikke bli ordentlig jul. Og om det grønne juletreet finnes det faktisk en fin liten legende, som forteller om, hvordan den første jul ble feiret i Norden, og om hvordan vårt kjære juletre kom inn i våre hjem.
Da den første jul skulle feires i Norden utsendte Gud fire engler, som skulle forberede julen. De fire englene, som han utsendte var troens engel, håpets engel, kjærlighetens engel og gledens engel. De fire englene, som symboliserer julens budskap.
De fire englene dro avsted fra det stjernegnistrende himmelrommet og dro mot de mørke skogenes land. De kretset over skogene for å finne det perfekte juletre, og troens engel sa: "Når jeg skal velge et juletre, så skal det være et, som bærer korsets hellige merke på sine grener." "Det treet, som jeg vil velge, må ikke visne. Det skal stå grønt og levende hele vinteren igjennom, som et bilde på det livet, som døden ikke kan beseire," sa håpets engel. Kjærlighetens engel tok til orde og sa: "Det treet, som jeg skal synes om, må være et lunt træ, som kjærlighetsfullt brer sine grener ut til beskyttelse for alle skogens små og frysende fugler." Slik fortsatte de med å kommentere, hvordan treet skulle se ut og være, da gledens engel til sist tok ordet og sa: "Det treet, som dere velger, vil jeg velsigne således, at det bliver en gledesspreder i slott og hytte, hos rike som fattige, for friske og syke og for gamle og unge."
I lang tid kretset de rundt over skogene og endelig fant de treet. "Der har vi det!" ropte de og pekte på et grønt grantre, som stod rakt opp mist i skogen inne i skogen. De fant granen, det tre som bærer korsets tegn på sine grener, som står grønt midt i vinterens snø og kulde, og som er en lun beskyttelse for alle skogens små dyr og fugler. Hver især besluttet de, at de ville gi treet en gave. Troens engel smykket treet med lys på alle dets grener, lysene funklet på samme måte som alle stjernene, som var over Betlehems marker den hellige julenatten.
Håpets engel satte en stor klar stjerne i granens topp, denne stjerne minner oss om den store stjernen som lyste over krybben julenatten, da Jesus-barnet ble født.
Kjærlighetens engel plasserte vakre gaver ved treets fot, på samme måte som de tre vise menn kom med gaver til Jesus.
Til sist velsignet gledens engel, slik den hadde sagt at den ville, julens gran. Gledens engel ga julegranen en forunderlig makt til å kunne glede menneskehjerter og holde en stille preken om julens under, om Jesusbarnet i krybben, som skulle bli korsets herre, livets fyrste, kjærlighetens konge. Jeg håper, dere alle kan finne deres julegran på samme måte, som kan lyse opp i deres stue og i deres hjerter, slik at julens tro, håp, kjærlighet og glede tar bolig i blant dere. Gledelig jul ønskes dere alle.

Frelseren var der
Vi skal forflytte oss tilbake i tiden – til julen 1944. Stedet er konsentrasjonsleiren Dautmergen i sydtyskland. I denne leiren er prestesønnen – Helge Norseth - plassert sammen med rundt 2.400 andre krigsfanger. Helt overlatt til SS-bødlenes forgodtbefinnende. Et umenneskelig slit, fratatt alt menneskeverd. Det nærmer seg julehøytiden, men for 21-åringen er livet alt annet enn adventstid. Han er syk. Tar ikke lenger til seg mat, blir apatisk og kraftløs. Det konstateres dysenteri. Situasjonen er for å si det mildt livstruende. Vi lar Norseth fortelle selv:
"Seks landsmenn, alle er syke. Fire er på skåningsbrakka, to er på sykebrakka. Jeg vil dele juleevangeliet med dem som er på skåningsbrakka, men tre av kammeratene mine er døde siden sist. De tre andre ligger der og gisper etter luft. Brystet går som en blåsebelg og jeg får ikke kontakt med dem. Det har gått så fort. Det er bare noen få dager siden jeg sist så til dem. Jeg blir stående sorgfull og tafatt.
Så går jeg ut, gråter og raser mot Gud. Ber i nød og angst: Herre, hjelp meg. Hjelp meg til ikke å hate! Hjelp meg til ikke å gjengjelde. Ensomme dør vi, Herre! Forbarm deg! Hvorfor er du langt borte, Herre? Eller er du ikke det?
Julegrana står plantet i gjørma på appellplassen. Alt er stille. Ingen Stille Nacht, Heilige Nacht. Bare Det bare svake sukk og stønn og gråt fra menn og fra barn. Julen er så naken.
Men med ett skjer det noe helt spesielt. Julens evangelium begynner å tone i meg. Det fyller meg og varmer meg. Det blir stille inne i meg, og jeg lytter til sangen fra himmelen: I dag er det født dere en Frelser! Her hvor jeg er nå, er Frelseren!
Igjen får den ord, salmen: Jesus det eneste, helligste, reneste navn som på menneskelepper er lagt!
Det blir et vendepunkt og en seier. En oppreisning? Nei, nå tror jeg ikke jeg kan tåle mer. Men jeg kjenner meg fri, virkelig fri, og det er ingen som kan ta denne friheten fra meg.
Så kan jeg regne med deg, Herre! Du vil støtte meg. Gi meg din hjelp til å leve, til å dø, verdig som menneske, uten hat og hevntanker."
Det er nok ikke mange av oss som har slike dramatiske opplevelser å se tilbake på, og vi kan nok med rette stille oss spørsmålet - hva var det som ga dem kraft til å leve videre?
Helge Norseth gir oss her et lite innblikk i hva han selv opplevde, og hva han erfarte denne julenatten i 1944. På tross av de ytre omstendighetene kom julens budskap så inderlig nær: I dag er det født dere en Frelser!
Du som leser denne lille andakten, og som synes at det finnes ikke lenger noe håp for deg og din situasjon - la julens evangelium få vokse fram også i ditt liv. Og du vil få oppleve det samme som Helge Norseth og tusener av andre englenes budskap - I dag er det født dere en Frelser.